Ble inspirert av Charlotts innlegg

Det skal litt til å overgå Charlotts blogginnlegg.. jeg holdt på å le meg i hjel av det innlegget. Men ble såpass inspirert at jeg tenkte dette kunne være noe å følge opp. Og siden det er år og dag siden jeg blogget sist, så er det jo på tide ;)

En vanlig lapphunddag i Solbergmoen ser sånn ut:

Vekkerklokkene beynner å ringe 06.00, Matfar bruker et kvarter på badet før han tar med seg begge hundene på en liten morgenstripe. Når de så kommer inn, full i snø hopper begge dottene opp i sengen. Etter myyye trening og adrenalinfulle utbrudd fra bloggerens side så har lille bolla skjønt at det ikke er noe vits i å begynne med sprell og lek så tidlig på morgenen. Lana legger seg pliktoppfyllende som hun er, ved siden av matmor. Nemi legger seg også motvillig og venter ved beina.. på noe godt selvfølgelig! Livet handler jo bare om mat..

Så står matmor opp.. noen ganger til sin store overraskelse, blir begge dottene liggende i mørket på rommet en stund mens hun er på badet.. andre ganger, og som oftest - til hennes frustrasjon - begynner de å herje, lille bolla hekter seg fast i skjegget til Lana og det er i gang.. Lille bolla høres da ut som om hun skal drepe noe! En adrenalinutblåsning fra matmors side og de roer seg.. i mens matmor steller seg høres noen pip fra en liten sulten bolle i gangen, og når matmor mot slutten av sitt morgenstell pusser tenner så setter hun i gang.. Pipene begynner å gå over i uling, nå holder nemlig lille bolla på å sulte ihjel!

Vi går opp.. Nemi vet at det er mat og få nå og tar noen seiers piruetter og bjeffer i ekstase.. Lana, som egentlig ikke liker mat later som om hun er like entusiastisk, men er ikke overbevisende der hun liksom bjeffeuler halveis med halen hengene.. Nemi uler og lager morsomme grove lyder.. aaaaaaooooooooooo. Vel fremme til matskålene klarer ikke Nemi å besinne seg, maten er borte før Lana i det hele tatt har fått sett på den. Lana betrakter Nemi på avstand og spiser først når Nemi er ferdig, sånn at ikke Nemi får hennes mat også. Det får da være måte på!!!! Lana tygger hver bit.. og er ikke ferdig før jeg er ferdig med å smøre brødskivene mine.. Nemi sitter på en meters avstand og ser på Lana helt til hun har tygget opp siste bit. Jeg pakker matpakken, og begge dottene løper ned i gangen og sitter fint på oppstilling.. for nå venter dentasticken. De får hver sin. Jeg lukker barnegrinden opp til 2.etg. Pakker vesken. Koser litt med begge dottene. Kler på meg, ser to bedrøvete bepelsede ansikt.. like trist hver gang.. og låser døren etter meg.

Nå er det fest i solbergmoen! Alltid like spennende å se hva en kommer hjem til etter 6.45 min arbeidsdag! Nemi har fått brukt gnagerferdighetene til det fulle og gnagd seg enda et stykke bortover listen, spist enda litt til på matfars sko.. puten til sengen ligger noen meter fra der sengen står.. alle skuffene i benken er dratt utover og innholdet sådann.. kanskje lille bolla har fortært en sokk og en hanske og litt benk, pluss litt benk. I det jeg åpner døren er det først og fremst to elleville glade hundekropper som møter meg, jeg blir overfalt, så får jeg sjokk over synet av gangen.. så litt kos, så ryddes det.. to uskyldige kropper ser på...

Så er det tur.. dagens store utfordring!! Ja, vi er litt av et syn der vi kommer.. Nemi drar den ene veien, mens Lana ruller seg i snøen og stryker seg inntil alle snøfonder. Etter 10 min. roer de seg.. ihvertfall litt ;) Nemi går fint ved min side i håp om at det skal falle en godbit ut av lommen min, mens Lana prøver å finne ut hvilken hund som har gått der før henne, og presser snuten entusiastisk ned i bakken, drar til siden eller stritter i mot så hardt hun kan så ikke matmor skal hindre henne i å lukte på de deilige luktene som finnes overalt.. til matmors store frustrasjon som noen ganger ender i en adrenalinutblåsning uten like.. da skjønner hun at hun har gått over streken og går fint en liten stund før hun glemmer seg og samme runde en gang til..

Vel hjemme. Begge dottene er i ekstase over å ha fått matfar hjem etter en arbeidsdag. Han har laget middag og det lukter deilig i huset. Dette blir for mye for lille bolla, og pipingen setter i gang.. Men roer seg merkelig nok når maten skal nytes, for flink og lærevillig som hun er, har hun forstått at det ikke lønner seg å tigge.. Bruneklumpen derimot har vært hos bestemor for mange ganger.. hun stirrer folkene sine i senk, får kjeft og går, flink som hun er tilslutt og legger seg.

Noen tv-serier skal ses av husets mennesker.. Bruneklumpen setter seg ved siden av stolen til enten matfar eller matmor.. dytter hode borti armen til den utvalgte, får respons til sin store glede.. og gir seg ikke med dette før hun selv blir dyttet bort etter en halvtimes kos og klapp. Lillesøster finner seg et fang som hun kan sove på.

Når klokken er 18.30 holder lille bolla på å sulte ihjel igjen og gir oss beskjed om at det er på tide med middag!! Vi henter målebegerne og Nemi danser og tar piruetter for harde liver.. bjeffer og uler! Den andre brune dotten prøver igjen å være like entusiastisk, men når liksom ikke helt frem. Samme rutine som ved frokosten gjentar seg.

Så er det tid for en treningsøkt. Ikke mye annet enn litt triks og andre påfunn der dottene må bruke hodene sine.. litt hverdagslydighet, ringtrening og kanskje litt freestyle triks. Nemi, som vet at hun får noe spiselig som resultat når hun har vært flink, gjør alt hun kan og mer til for å imponere. Lana som er litt eiesyk, sørger for at Nemi kommer sist i rekken. Lille bolla, stakars, kan ikke annet enn å respektere dette.. hvis ikke vet hun at hun får en refs over nesetippen. Det tulles nemlig ikke med en sjefete storesøster.

Kl 22.00 eller der omkring trekker pelsdottene seg ned.. de venter på at soveromsdørene åpnes, så de kan krølle seg sammen i hver sin seng. Men først skal storesøster ha sin vanlige 10 minutters kos og klapp.

Det blir aldri kjedelig hos oss! :)

Nå er det nok en gang leggetid i Solbergmoen.

Natta fra både mennesker og dyr :)