Lurte på hva overskriften skulle være denne gang.. og tenkte nøye etter i forhold til hva som preger oss. Og det var jo ikke så vanskelig. For den siste måneden har Lana og Nemi vært plaget av Kennelhoste med følger.
Lana begynte for noen uker siden.. hadde denne rare tørrhosten. Hørtes ut som om hun hadde satt noe fast i halsen. Men det viste seg å være den berømte hosten. Hun ble så fort fin igjen at jeg tenkte at det kanskje ikke var kennelhoste likevel. Og med det begynte vi å gå turer som normalt og trene igjen. Ca 10. dager etter begynte Nemi.. Nemi har hostet i over en uke nå, men det ser ut til å avta. Så i midten av forrige uke begynte Lana IGJEN!! Men denne gang har ikke hosten vært tørr.. det har surklet, og det har kommet masse slim. Vi lurte på om det er vanlig å få kennelhoste to ganger så tett opi hverandre, og om man kunne smittes igjen og igjen av samme bakterie. Nei det var det ikke..
I morges ble ble Lana liggende i sengen sin når jeg sto opp. Nemi taslet rundt beina mine, noe som også Lana bruker å gjøre. Hun løp heller ikke opp i forveien når grinden ble åpnet, ulte ikke av glede.. ingenting. Kom ikke når hun hørte det raslet i mattønna. Jeg ropte på henne fem ganger før jeg seriøst begynte å lure på om det fortsatt var liv i henne. Gikk ned for å se.. og der lå hun bare å så på meg. Jeg fikk henne opp.. men stakars jenta mi. Hun gikk i sneglefart opp trappen. Gav maten et halvt blikk og gikk ned å la seg igjen. DA ble jeg skikkelig bekymret!!! Kenneth jobber like ved her vi bor, og jeg hadde dårlig tid.. så jeg ringte han og sa at han måtte komme hjem å se på Lana. Han bestemte seg for å ta henne til vetrinæren.
Hos vetrinæren i dag hørte han surklelyder på lungene og konkluderte med at det kunne være tidlig stadie av lungebetennelse og en sikker luftveisinfeksjon. Hun hadde ikke feber, noe som var et godt tegn. Det som er skummelt med dette er at når de har gått så lenge så kan det gå over til å bli kronisk, og da er det visst ikke så mye man kan gjøre. Hun skal nå gå på antibiotika i 10 dager, med cosylan på siden. Håper det tar knekken på ulumskhetene.
Så pass på vovene om de skulle få kennelhoste. Kennelhosten i seg selv er helt ufarlig, og går som regel raskt over av seg selv. Men hosten er selvforsterkende, og ved dårlig immunforsvar så er det lett for dem å pådra seg infeksjoner på toppen. Ikke lange turer, bare små ut å lufte litt og skvette litt/gjøre fra seg. De skal ikke stresses opp eller anstrenge seg. Bruk sele, halsbånd gir økt press på luftrøret og fremkaller hoste. De skal helst slappe av så lenge som 2-3 uker. Så fort Lana var symptomfri så gikk vi lengre turer med henne igjen, og tenker at det kan ha noe med luftveisinfeksjonen hun har pådratt seg.
Nemi er frisk og rask nå.. men vi holder henne i ro en uke til så vi er sikker på at alt er bra.
Synd at dette skulle komme nå midt i lydighetskurset til Nemi.. Vi går glipp av noen treninger der. Og Lana har ikke trent agility på mange uker. Kjenner at det begynner å krible veldig nå, og jeg gleder meg til de begge er friske og raske og klar for litt trim og trening igjen.
Ellers så er jeg ikke så flink til å oppdatere. Ei heller å kommentere dere andres blogger. Men jeg er innpå nesten hver kveld, og leser gjennom alles blogger, og har stor glede av det! :-)
Jeg kommer med en liten oppdatering om en ukes tid. Må jo innom å ønske alle en god jul :)
Syklingene mine :) Det har seg sånn at matmor har lest i en av sine hundebøker at hunder har godt av å kunne ligge i sofaen tett ved sin eier, da det gir de følelsen av å være et inkludert medlem av flokken sin ;)
PS! Når vi var på Kongsbergutstillingen var det en fotograf der som hadde stand. Vi måtte få tiden til å gå, og resultatet ble et fint bilde av lille snorkfrøken vår:
Ha en fin uke alle sammen :)
Hilsen Kathrine